Hofteprotese
Hofteprotese er siste utveien for et slitt ledd. I Norge er det veldis strenge regler for hvilke protesekomponenter som kan benyttes. Det stilles krav til kvalitet og resultater over tid.
​
Min gamle læremester uttalte :" Det viktigste for pasienten er å velge sin operatør". Jeg er helt enig! Det er helt avgjørende at pasienten opereres av noen som gjør inngrepene regelmessig. De siste årene har det i Norge blitt mer vanlig med hofteoperasjoner gjennom et lite fremre snitt (mini invasiv tilgang). Dette gir mange fordeler, men også en del utfordringer. Tilgangen er liten, det er trange forhold og den kirurgiske situasjonen kan ofte bli vanskelig. Dette krever en erfaren operatør. Det er lov å spørre ortopeden om hvor mange slike inngrep han/hun har utført. Min oppgave er å gi råd om hvem som bør operere og event hvor pasienten skal opereres.
​
Protesekirurgi i hofte er et vanlig inngrep og pasientene får et helt nytt liv etter en slik operasjon. Man kan leve et tilnærmet normalt liv uten så store restriksjoner.
Komplikasjoner
Alle operasjoner har komplikasjoner som kan oppstå. Heldigvis er dette veldig sjelden. Under 2 % komplikasjonsrate er normalt for en aktiv proteseavdeling.
​
Vanligste komplikasjonen er benlendeforskjell. Dette oppstår ved at protesestammen som festes i lårbenet, enten settes for dypt ned i lårbenet, eller blir stående for høyt. Under operasjonen er det mulig å justere høydenivå til en viss grad, men det vil alltid være feilmarginer på inntil en cm.
​
Idag brukes mye usementerte protesestammer. Disse protesesystemene kan synke litt ettersom man begynner å belaste. En forkortning kan da tilta og gi pasienten en symptomatisk forskjell. En benlengdeforskjell kan kompenseres med såler eller oppbygging av sko. I noen tilfeller er det nødvendig å bytte protesestammen.
​
Luksasjon av hofteprotesen kan skje. Dette kan være at protesen er satt inn med feil rotasjon eller at pasienten har vridd hofteleddet slik at kula hopper ut av skålen. En vanlig situasjon er når pasienten skal reise seg fra sittende/ liggende til stående posisjon. Luksasjonen må behandles på sykehus - leddet blir da reponert i sedasjon. Ved gjentatte luksasjoner må man vurdere å reoperere hoften.
​
Infeksjoner er sjelden. Det er en alvorlig komplikasjon som må følges nøye. Dersom det dreier seg om en helt overfladisk infeksjon så kan dette behandles poliklinisk med antibiotika og regelmessige blodprøver. Ved mistanke om dypere infeksjoner skal man behandle dette på sykehus. Er man i tvil skal såret åpnes og skylles grundig. Intravenøs antibiotika er nødvendig. Om du lurer på om såret er infisert er det viktig at pasienten tar kontakt med legevakt eller direkte med avdelingen som opererte pasienten.
​
Nerveskade. Dette kan skje under operasjonene, men er heldigvis meget sjelden. Hovednerven til benet kan bli så trukket og vridd at motoriske funksjoner faller ut. Pasientene får da en "droppfot" eller problemer med å holde bekkenet i sidelik høyde. Dessverre er dette ofte permanete skader og man må se situasjonen an i et år før man konkludere. Enkelte pasienter opplever at nerven henter seg inn igjen.
​
​