Xylocain

Dette er lokalbedøvelse. Det gir en fantastisk mulighet til å prøve å skille mellom f.eks hva som er leddproblem og hva som ligger utenfor ledd. Ved å sette xylocain ultralydveiledet innenfor leddkapselen kan man isolere problemet. Om man da opplever endring i smertebildet til det bedre kan man anta at det f.eks ikke er et ryggproblem. Eller motsatt. Dette er en måte å avgrense problemet på.

Kortison

Dersom leddet er irritert begynner leddhinnen å produsere leddvæske. Dette gir spreng, smerter og nedsatt bevegelighet i ledd. Kortison kan roe ned inflammasjonen og gi mindre væskeproduksjon. Siden dette er en ganske aggressiv substans for slimhinnene kan man oppleve et par dager med tiltagende smerter. Effekten av kortison kommer gjerne etter noen dager. Jeg har mange pasienter som ønsker at jeg skal gjøre en hofteskopi, fordi en MR viser labrumskade. Jeg ønsker imidlertid neste alltid å få satt en ultralydveiledet injeksjon først. Mange pasienter opplever da å bli smertefri og et inngrep er derfor unødvendig.

I et ledd som allerede har en etablert artrose (slitasje) må man prøve å skåne den brusken som fortsatt er intakt. I slike tilfeller mener jeg at gjentatte kortisoninjeksjoner ikke er bra.

Dette er et syntetisk produkt og kan fremprovosere allergiske reaksjoner. Kortison sin innvirkning på f.eks Diabetespasienter er negativ og skal derfor ikke brukes på den pasientgruppen. bør ikke settes i senevev da det her kan skade scenestrukturen. Derfor viktig å bruke ultralyd for å sette injeksjonen riktig.

Kontraindisert ved seneskader og brudd.

Hyaloronsyre

Dette er en injeksjonsvæske som ligner veldig på leddvæske, lik kjemisk struktur. Det dreier seg om et sukkermolekyl som "vanner ut" leddvæske og gir smøring. I et slitt ledd kan denne kombinasjonen gi lindring av smerte og økt bevegelighet. Ofte er det nødvendig med gjentatte injeksjoner. Det anbefales derfor en rekke på 4-5 injeksjoner.

Injeksjon av eget blod

De siste årene har dette blitt en viktig del av injeksjonsbehandlingen. Etterhvert har det kommet studier som viser at et filtrat av eget blod kan, over tid, gi en bedre effekt enn f.eks kortison. Prosessen er tidkrevende og kostbar og tilbudet er derfor ikke tilgjengelig i det offentlige. Noen faglig godt dokumenterte studier viser at inntil 70 % av injeksjonene har effekt over tid. Det er i hovedsak leddrelaterte problemer som løses med  denne formen for injeksjon. Noen senerelaterte tilstander kan også løses med blodinjeksjon.

Tennisalbue kan behandles med platerikt plasma. Achillesseneproblematikk og seneskader i skulder har trolig mindre effekt . Blod har en antiinflammatorisk effekt på slimhinnen. Ingen regenerasjon av brusk.

Fullblod

Dette er første generasjon av blodinjeksjon. Her dreier det seg om å tappe blod og sette det i ledd ubehandlet. Dette er en vesentlig mindre potent injeksjon enn PRP/ singel protein. Mange aktører presenterer Autologt blod (fullblod)som PRP - noe som er feil. Kostnaden ved PRP er vesentlig høyere. Dersom man har hatt effekt av PRP kan man vurdere autolog injeksjon som en "vedlikeholdsinjeksjon".

Platerikt plasma- konsentrert plasma

Ved å tappe 60 ml blod fra pasienten kan man via 15 min sentrifugering hente ut ca 60 ml konsentrert blodplasma. Det brukes et spesialkammer for å skille blodet riktig. Det tilsettes også bikarbonat for å hindre blodet i å levre seg. De røde blodlegemene tas ut og vi sitter igjen med blodets egne stoffer som virker antiinflammatorisk. Dette første filtratet kalles platerikt plasma. Denne fraksjonen inneholder både stoffer som er positive og negative i behandlingen av irriterte slimhinner og skadet bløtvev. Dette er noe helt annet enn fullblodsinjeksjon. La deg derfor informere av behandler hva de egentlig injiserer! Det er sjelden noen allergisk reaksjon på denne behandlingen da det er pasientens eget blod som benyttes. Nærvær av PRP/ APS stimulerer til økt blodkarinnvekst.

Singel protein - Høykonsentrert plasma

Dette er siste generasjon av blodinjeksdon. Ved å sentrifugere PRPdelen av blodet enda en gang får man et renere produkt. Singelprotein har da skillet ut de stoffene som virker mot sin hensikt i injeksjonssammenheng. Behandlingen tar derfor noe mere tid og er litt mer kostbar, men effekten er mer potent.

Det er absolutt slik at ikke alt skal opereres! Derfor er injeksjonsbehandling blitt et viktig behandlingsalternativ. Imidlertid er det mange hensyn å ta for å finne riktig behandlingsform. Hva som settes, hvor det settes, hvordan det settes ,på hvem det settes og av hvem det settes er viktig for å få riktig vinkling på behandlingen. 

Resultater APS -singel protein

* Signifikant mindre smerter etter 12 med hos inntil 60% av pasientene.

*Signifikant mindre benmargslesjoner og benpåleiringer i leddet (osteofytter).

*Etter 2 år har 70 % mindre smerter etter 1 injeksjon.

Studie presentert I  American Journal of sports medicine: 

Faust medisinske senter Apexklinikken

Kontakt

2018 Hoftesmerter.no Ortopedisk kirurg Tom Henry Sundøen

 

Apexklinikken Oslo:

22 19 90 70​​

Faust medisinske senter Fredrikstad:

69 00 35 50